Klubblederens hilsen til medlemmene i Trondheim Y’s mens club
August 2024
Kjære alle sammen!
En reklamekampanje Kan slå an tonen etter at sommerferien er over for de fleste. Mottoet var: Klar, ferdig, Hverdag!
Det er fint å oppleve noe annerledes, noe spesielt om sommeren, enten man har «rett» på sommerferie eller ikke. «Ferie er å gjøre noe jeg ikke gjør til vanlig», sier en advokatkompis som har drevet med grøftegraving og veiarbeid ved hytta si i sommer. Det var ingen bortkastet ferie, spadetakene kastet mye jord til side!
Nå starter hverdagen igjen. Uansett hva vi har opplevd i sommer av sorger og gleder, avkobling eller slit, så har det berørt oss. Vi bærer det med oss i dagene som kommer, som et gyllent minne eller for noen som en svart fortvilelse. Noen beskriver hverdagen som at nå er det tid for havrelefse og striskjorte igjen. Likevel kan vel hverdagen ha både gleder og trivsel i vente for oss. Det vanlige, det alminnelige og det tilvante har sin egenverdi. Ja, vi bekjenner til og med troen på vårt hjem, kirken, slik: «en hellig allmenn kirke», en kirke til søndags- og hverdagsbruk altså. Vi hjelper hverken oss selv eller andre hvis vi gråmaler hverdagen. I Y’s men hjelper vi hverandre til i fellesskap å fargelegge hverdagen!
Høstens program har dere medlemmer fått. Jeg vil minne om kaffetreffet mandag 26/8 kl 12 på To tårn. Velkommen til et hverdagstreff og en god prat. Mandag 9/9 har vi møte i Prinsens gt 10 A kl 1930. Biskop Herborg kommer og planen er å utfordre henne på spørsmålet som dukker opp i våre møter med kirkehverdagen: Har folkekirken en fremtid? Sammen går vi også inn i dialogen med Endelig Voksen for å avklare samarbeid og fellesskap med dem. Alt dette forteller at det blir en spennende høst i Trondheim Y’s men!
I våre hverdager har vi veimerker, veiledning så vi ikke mister av syne menneskeverdet eller menneskevernet Gud vår skaper har lagt inn i våre hverdagsliv. I sommer har jeg gjort meg noen refleksjoner om dette som jeg vil dele med dere medlemmer: Overskriften kommer fra en biltur. Man kan la tankene flyte og boltre seg mer når man er passasjer og ikke sjåfør!
Stabbesteiner Autovern Menneskevern
Stabbesteiner. Vi ser dem ikke langs veiene våre lenger. Vi kan finne dem i en og annen setervei. Stabbesteinene sto med passe mellomrom langs veien. De markerte veikanten i sin tid, skillet mellom veien og grøfta. Stabbesteinene var veivisere som viste om man var innafor eller utafor farbar vei. Trauste og urokkelige sto de der. Selv om stabbesteinene samlet mose på seg, var de like gode veiledere for det. Fordi alle tok dem på alvor. Ingen utfordret stabbesteinenes grensesetting.
Verdier som stabbesteiner
Langs livsveien har vi alle satt opp stabbesteiner eller latt andre gjøre det for oss, en bestemor, en lærer, en trener., en venn vi stoler 100% på. Stabbesteinene står for verdier vi knapt kan måle i penger, de er like viktige og verdifulle for det. De gir veiledning til selvrespekt og hjelper oss å ta hensyn til andre. Her er verdier til veiledning i moral og livsførsel, til veivalg i samfunnsliv, yrkesliv og familieliv. Uten å være oss bevisst disse veimerkene, vet vi ikke hvem vi er, hva vi vil og hva vi kan drømme om. Stabbesteinverdiene begrenser ikke livsveien, de gjør den levbar og farbar foran oss, hver dag.
Autovern og menneskevern
Autovern markerer veibanen for biler og andre som ferdes langs veien i vår tid. De er et sammenhengende rekkverk på veikanten. Her finnes ingen smutthull. Hvis man havner i grøfta, har man først kollidert med autovernet. Det kan være en voldsom opplevelse. Et solid autovern gjør at du merker om du har havnet utafor veien.
Slik er det ikke med menneskevernet Gud har satt opp. Vi finner unnskyldninger for å smyge over eller under de kristne verdiene som ivaretar samfunnets orden, rettferdighet, medmenneskelighet, respekt for menneskers liv og eiendom: Grunnleggende menneskevern som vi for eksempel finner i noen av de ti bud; Du skal ikke drepe, du skal ikke stjele, du skal ikke lyve. Og selve nestekjærlighetsbudet husker vi: Du skal elske din neste som deg selv. (Matt 22, 37-40) Dette er menneskevern som bokstavelig talt har vernet livet og tryggheten vår i den vestlige verden. Av og til har menneskevernet blitt overkjørt, særlig når det gjelder tilfeller som angår starten og slutten av livsløpet vårt. Noen vil også fjerne det kristne menneskevernet, med forklaring om at det er foreldet, livsbegrensende, for ikke å si livsfornektende. Da får vi en polarisert og fiendtlig samfunnsorden, der den sterkestes rett rår, der sannheten taper mot «fake news», påstander hentet langt utenfor menneskeverdets områder, som løgner, misbruk og vold.
Kristenretten
Nå et par uker etter Olsok passer det å minne om Olav Haraldssons livsverk. Det var ikke å vinne slaget på Stiklestad, der tapte han både ære og liv. Men det som skjedde i årene før slaget, endret livet for et flertall av våre forfedre. Den kristenretten Olav innførte etter biskop Grimkjells råd, gav alle mennesker en personlig verdi, som Guds skapninger. Et tydelig eksempel kan vi oppleve i Spelet på Stiklestad. Et underliggende tema der er at et uønsket barn er satt ut i skogen til villdyra. Utburd ble det kalt. Den fæle skikken ble forbudt av kristenretten. Nå ble den enkeltes menneskeverd tydeliggjort, til menneskevern. Alle hadde rett til liv, også slaver og uønskede barn, de var alle skapt av Gud, gitt livets rett av Gud.
Landslov Lik lov for alle
Vi feirer i år 750 årsjubileet for Magnus Lagabøters landslov. Her ble nye deler av det menneskevernet bygget, det vi kanskje tar for en selvfølge i dag. Loven blir lik for alle, uavhengig om man tilhører en mektig ætt, eller bare er en ubetydelig husmann. Systemet med slektas blodhevn og bestikkelser prøver loven å komme til livs. Retten står over makta. Hvis noen måtte møte i retten, på tinget, hadde man lovfestede rettigheter og rett til trygghet. Det er for eksempel utenkelig med politisk oppnevning av faste dommere hos oss, takket være et menneskevern som er reist gjennom hundrer av år, der menneskeverdet har vært og er (?) en veiledende inspirasjon og kraft.
Makt og avmakt
Olavsfest, markeringen av Olsok, har i år makt som hovedtema. Maktbruk og maktmisbruk er like aktuelt til alle tider i og utenfor kirken. Når makt møter avmakt, enten det er i væpnede konflikter, politisk spill eller i hjemmet, må og skal vi reise opp menneskevernet vi har fått i arv til forvaltning og vedlikehold. Så ikke noen blir skubbet ut i grøfta, så de blir liggende der og forblør eller forgår, men får den hjelp og støtte som de trenger til å leve verdige liv. For rettferdigheten og barmhjertigheten som beviser og bekrefter menneskeverdet, kan aldri vente!
Jeg vil til slutt dele en av Svein Ellingsens mer ukjente salmer ved starten på høtsemesteret 2024 (NoS 540, vers 1 pg 2)):
Du som favner alle slekter med din gode Ånd,
du som nådig ved ditt forsyn rekker ut din hånd.
Herre, kom ditt folk i møte,
ta i mot vår takk og lovsang for de gaver som har bragt
vår hjerter gledens makt.
Du har holdt din kirke oppe, også her hos oss,
og ditt gledesbud ble kunngjort, våre svikt til tross.
Gjennom dåpen har du kalt oss,
Og i stormvær og i solskinn får vi følge troens vei
frem til livets mål hos deg.
Velkommen til ditt fellesskap i Trondheim Y’s mens club!
Jan Asbjørn Sagen, klubbleder