Presidentens hilsen til medlemmene i Trondheim Y’s mens club mai 2024
La Stå! sto det med store utropstegn etter på tavla i klasserommet vårt på barneskolen.
Ofte var det viktig lærdom som sto der: En gangetabell eller en grammatikksetning. Den som var ordensmann (eller kvinne) måtte passe på når tavla ble rengjort med svampen. Det som læreren hadde merket med La Stå, det skulle ikke hviskes ut . Noen ganger hendte det at tegninger og fargerike border fikk lov å pryde tavla. Som til 17.mai eller før jul, til sommerferien. Og selv om» La stå!» sto der når vi forlot skolen for å ta sommerferie, var det vi hadde tegnet borte når vi møtte opp i august for å ta fatt på enda et klassetrinn. Bare ei ren og grønn tavle møtte oss. Hva lar vi stå igjen ? Dette skoleminnet kom for meg nå når vi har lagt bak oss mai med så mange merkedager, 1. mai, 8.mai, 17. mai, konfirmasjon og pinse med flere. Hva blir stående igjen? Hva lar vi stå og unngår å viske ut? Overlever verdiene og lærdommen vi minner hverandre om på slike merkedager eller går de i glemmeboka etter ei tid, blir visket ut av hverdagsjag og fritidsaktiviteter? Hvilket budskap lar vi stå, så vi kan se det og minnes det hverdag?
Overlevere for å overleve Slike tradisjoner og viktig tankegods forvalter vi som lever i dag. Sakte, kanskje umerkelig, overfører vi denne arven til neste generasjon, gjennom ritualer som kransepålegg og opptog, ved politiske og praktiske prioriteringer, ved oppførsel og ordbruk til hverdags og til fest. Vår felles nasjonale arv kaller vi samlingen av slike verdier og verdsettelser. Her gir vi rom for mange idealer: Frihet og frigjøringskamp, solidaritet og rettferdighet, også for de sårbare, de som ikke klarer å fremsnakke sin sak, fellesskapstanken med tilhørighet tross forskjellighet, samhold og mangfold. Dette er eksempler på verdier som er viktige for oss i Norge, verdier vi har minnet hverandre på i merkedagene nå i mai. Felles verdier er et stikkord her. Hvis folk flest ikke får noe forhold til disse verdiene sammen, vil ikke Norge bestå og samfunnsordenen slik vi kjenner den, overlever ikke. Vi som lever i dag må overlevere for at samfunnet med de verdiene vi hegner om og setter pris på, skal overleve, videreføres av nye generasjoner. Nå er det vår tur til å skrive «La stå!» på samtidens tavle. Alt for Norge Her vil jeg minne om kong Harald 5. valgspråk: «Alt for Norge.» Enten du støtter arvekongedømme eller ikke, så er kongen er godt forbilde for oss alle med sitt livslange engasjement og sin evne til overlevering.
Kongen, som ingen andre, kan samle oss som nasjon. Kongen har satt gode ord på verdien av samhold og fellesskapsfølelse. Han har gjort det slik at vi alle kjenner at vi hører til her, selv om vi er svært forskjellige og lever i forskjellige livsstiler og levekår. Kongens ord og vendinger husker vi. Mest husker vi hans forbilde, hans vilje til å bidra med sitt for at Norge skal være et godt sted å vokse opp, leve i og bli gamle i. Kanskje kan vi la stå etter disse maidagene: «Alt for Norge?» Slekt følger slekters gang På møtet vårt 13. mai hadde Grete Ståhl et interessant foredrag om slektsforskning og familiehistorier. Hun var både personlig og faglig, gav gode råd omkring sin hobby: Slektsforskning. Hun fortalte også om de ufortalte fortellingene i hennes familie, som gjorde henne nysgjerrig på hva og hvem som de handlet om. De fleste familier har nettopp slike ufortalte historier om tidligere generasjoners liv og levnet. Ofte forteller fortielsen om sårbarhet og skam. Her må vi i ettertiden trå varlig, både overfor etterslekt og ettermele til de som de ufortalte fortellingene handler om. Jeg var så heldig å ha bursdag denne møtedagen og jammen stilte medlemmene opp med trippel overraskelse til meg: Bursdagssang, bursdagsgave og bursdagskake. (Napoleon!) Takk for raushet og for at dere laget fest rundt mine 68 år. Det varmet! Takk! Så vil jeg minne om sommeravslutningen på To Tårn mandag 10/6 kl 12. Jeg kan ikke stille da, men noen fra styret vil være der. Jeg har endelig fått konsultasjonstime den dagen med sikte på øyeoperasjon. Jeg vil ønske alle en riktig god sommer med Idas (Emil fra Lønnebergas lillesøster) sommervise: Gå gjerne inn på You tube og hør den fine melodien som Jazzmusikeren Georg Riedel har laget til Astrid Lindgrens tekst. Hanne Krogh synger. Og husk 1, trosartikkel ( og gjerne «forklaringen» også) når du hører eller leser teksten. Lille lyshårede Ida vitner om Skaperen, Han « som gjør sommer»: For en skaperprakt og skapermakt! Du skal ikke tro det blir sommer før jeg jager vinteren bort. Og ser til at sola får skinne, så det kan bli sommer litt fort. Jeg troller så blomstene blomstrer og gresset blir grønt hvor du går. Ta av deg støvlene dine, jeg sopte bort snøen i går. Jeg gjør mye vann ut i bekken som hopper og bruser så glad Jeg gjør fullt av svaler i luften og mygger som svalen kan ta Jeg gjør nye løvblad på trærne og fullt opp av fuglereir små Jeg gjør himmelen vakker om kvelden, helt rosa med gullskyer på. Og markjordbær gjør jeg til barna for det mener jeg de skal få Og andre små artige saker som passer for alle de små Så lager jeg festlige steder der unger kan springe så lett Og da blir de fulle av sommer, og bena av hopp og av sprett Da blir alle fulle av sommer, og bena av hopp og av sprett God og velsignet sommer ønskes hvert enkelt medlem.
En særlig hilsen sendes til dem som sliter med sykdom eller dårlig form disse flotte sommerdagene.
Jan Asbjørn Sagen, Klubbleder.