Kjære alle medlemmer av Trondheim Y’s mens club!
Velsignet godt nytt år til hver enkelt!
Vi skriver 14. januar 2024 og jeg er nettopp kommet hjem etter vår tradisjonelle felles kirkekaffe i Triangelsenteret. Vi var 12 fremmøtte og det var ikke dårlig på en dag da vinteren meldte seg med snø og glatt føre.
Ved dette nyttårsskiftet virker fremtiden mer utrygg og truende enn på lenge. Fjoråret har satt sitt mørke preg på optimismen og fremtidstroen vår. Vi har sett medmennesker lide nød og være i livsfare på grunn av katastrofer, kriser og kriger. Verden er blitt et farligere og mer voldelig sted, både her hjemme og der ute.
Nyhetssendinger og nettsider har foret oss med negative og skremmende hendelser. Sjelden eller aldri har vi fått servert positive nyheter som forteller at fred er gjenopprettet, sult mettet, at gamle fiender har blitt venner. Eller at et vassdrag er blitt så rent at fisken er kommet tilbake. Eller at den utrygge skoleveien er blitt sikret. Eller at besøkstjenesten på sykehjemmet er en suksess.
Alf Prøysen har gitt oss julekveldsvisa. Og jammen har han gitt oss ei nyttårsvise og: Velkjente «Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står, med blanke ark og farjestifter tel» Her er det mye livsvisdom og trøst ved nyttårsleite. Selv om vi vet at det som skremmer oss ikke forsvinner ved et trylleslag, så kan Prøysens vise være til dobbel hjelp for oss. Her kan vi både å legge fortidas trusler og egen tilkortkommenhet bak oss. Vi kan også se frem til nye muligheter som morgendagen kan by på. Og dette er vel det nyttårsskiftet handler om for de fleste: Å si farvel til 2023 og ønske 2024 velkommen.
Mange ønsker 2024 velkommen med bismak og forbehold. «Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får» heter det i ordtaket. Det er sant, men følger vi bare dette ordtaket møter vi fremtiden og 2024 på en baklengs måte. Vi går med ryggen inn i det nye året, mer opptatt av det som har vært, enn av de muligheter og spennende anledninger som ligger foran. Da mister vi utsikten og den iboende troen som finnes i oss, troen på fremtida, håpet. Vi kan prøve å hente fram enkle knagger av glede vi kan feste håpet til, hverdagsgleder. Heldige er de som har mennesker rundt seg som både kan peke på håpet og hjelpe til med å bære håpet inn i 2024
Et nytt Herrens år sa de tradisjonelt, Anno Domini. Her er forankringen av vårt fremtidshåp, i troen på den levende Jesus Kristus, vår Frelser. Vi møter navnet Jesus i prekentekstene for 1. nyttårsdag. Navnet betyr det som er Guds viljes gjerning for og med oss også i 2024. Jesus betyr: «Gud frelser». Det er en god påminnelse å ta med seg inn i resten av årets dager. Vi kan se på hverandre, løfte blikket mot morgendagen og våge å stå i det livet vi har, ja stå der sammen – i Jesu Kristi navn.
Derfor deler jeg et vers av den velkjente salmen Navnet Jesus med dere her.
Jesu navn! Hvor skjønt det klinger, la det runge over jord!
Intet annet verden bringer håp og trøst som dette ord.
For det navn må hatet vike, for det navn må ondskap fly.
Ved det navn skal rettferds rike skyte friske skudd på ny.
Omkved: Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann.
Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan.
Over denne salmen i Norsk salmebok nr 86 ser vi at det er David Welander som har gitt oss teksten. Den flotte og friske melodien kommer fra Zulukirken, så her kan vi snakke om en langreist salmemelodi!
Så minner jeg om neste samling i Trondheim Y’s mens club: 12. februar, vanlig tid og sted. Oddbjørn Sve vil holde foredrag om utfordringer for samfunnets og vår personlige beredskap i den mer utrygge fremtiden vi går i møte, både militært og sivilt.
Alle gode ønsker til dere alle, især til dere som ikke kan komme på møtene våre!
Jan Asbjørn Sagen, president