Presidentens hilsen til medlemmene i Trondheim Y’s Men’s club desember 2023
Kjære alle medlemmer i Trondheim Y’s Men’s club!
Nå skriver vi midten av desember. Det er vel en uke til solsnu og knappe to uker til julehøytiden med lys og Kristusfest. Heldigvis ser det ut til at den skarpe kulden har gitt seg og det er levelig utendørs igjen. Livet har lært oss at vi må være forsiktige som trafikkanter i denne kalde tida med frostrim og is. Selv fikk jeg en påminnelse på fortauet foran Frelsesarmeen i Prinsens gt. Plutselig lå jeg så lang jeg var på bakken. En issvull hadde fått meg til å skli og falle. Men alt gikk godt heldigvis, ingen skade skjedd.
Kanskje kommer vi oss ut og deltar på tradisjonsrike markeringer nå i desember, slik vi har gjort hvert år før dette. Kanskje må vi utebli fra en sosial samling vi har sett frem til. Kropp og førlighet setter begrensinger for hvilke planer vi kan gjennomføre. Da trenger vi lys, andres lys og varme tanker. Denne hilsenen er forhåpentligvis en slik lystenning.
Vi var 18 stykker på den tradisjonelle adventsfesten lørdag 9/12 på
Birgittaklosteret. Vi sendte varme tanker til dere medlemmer som av forskjellige grunner ikke kunne være til stede på festen. Vi mintes også at det den 8/12 var 100 år siden Y’s men ble stiftet av Paul William Alexander i Toledo, Ohio,USA.
Han brukte bursdagen sin det året (08.12 1923) til å stifte en støtteforening for YMCA, fordi han som dommer ofte så hvor utsatt ungdom var for vold og rus. De trengte et bedre oppvekstmiljø, slik YMCA kunne tilby. Slik ble han en lysbærer, sammen med alle oss som er medlemmer i Y’s men i dag.
På adventsfesten holdt Randi Bakken et engasjert og rørende foredrag om sitt prosjekt med å skape arbeidsplasser for innvandrerkvinner som ikke har klart å koble seg på NAVs tilbud ellers. Helt til slutt minnet leder av festen, Liv Sandven, oss på hva som er den viktigste julegaven vi kan gi hverandre: TID. Hun delte en tekst av Eva Weel Skram: Gi hverandre tid, oppmerksomhet, omtanke, omsorg. Selv om førlighet og energi ikke alltid spiller på lag med vår vilje og våre planer, er tid noe vi har nok av. Tid til å be, til å være medmenneske. Vi kan legge gode venner og andre som trenger det, frem for Gud i bønn. Vi kan bruke noe av tida vår til å ta en telefon, dra på et besøk, gjøre en tjeneste. Tiden er for dyrebar tit at vi bare skal beholde den selv. Å dele tid gir utrolig mange gleder og håp.
Vi kan våge å tenke på oss selv og andre som lysbærere for ham som sa at han er og vil være verdens lys. Vi kan bære håp og glede fra Jesu liv og budskap inn i andres liv. Vi slutter aldri å være medmennesker, lysbærere, lysestaker for